Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Heike Vester har nå offentliggjort en lydfil med seismikkeksplosjoner (Kyst & Fjord og vol.no) som dokumenterer seismikkdrønn hele 170 kilometer fra støykilden. Vi begynner å fatte skissa og mange av oss fiskere ser helt klart for oss hva som egentlig skjedde på 1980-tallet. Da gikk private oljeselskaper amok i nordområdene med seismikkskytinger gjennom en årrekke. Samtidig ble det skutt mye seismikk på russisk side. Fiskere i hele landsdelen opplevde uforklarlige «svarthøster» og etterhvert ble skreien borte. Lodda ble også borte og det kom utallige selinvasjoner som gjorde fiskerier umulige i nord. Samtidig fortalte norske havforskere oss at torskestammen nå var kollapset, og det ble innført bittesmå torskekvoter som medførte armod for fiskere og kystsamfunnene. Det var norske fiskere som fikk skylda for å ha fisket ned torskestammen og vi fiskere forsto ikke hva som skjedde der og da.
Oljeindustrien påførte sannsynligvis Nord-Norge et halvt banesår og man oppnådde å utradere store deler av fiskeriarbeidsplassene i nord. Man ryddet veien for oljetoget og vi ble ranet på samme måte som vi ble det i 2007, 2008 og 2009. Konsekvensene sliter vi ennå med mens Oljedirektoratet selger det vi har måttet blø for. I neste omgang øker trykket fra oljeselskapene.

Når kval og fisk gang på gang presser silda opp i bergkliper og på strender i Lofoten, Vesterålen og Troms denne høsten, så tegnes det et bilde av at mye av beitegrunnlaget på yttersida er borte og at store fiskemengder derfor følger sildeforekomstene. Det er for såvidt ikke nytt at fisk følger silda, men omfanget har vært mye større i det siste. Og det er dukket opp fiskestimer og kval i fjorder hvor det ikke har vært fisk på mange år. Havet er i ubalanse, fiskerier er gjort ulønnsomme, fisken er på desperat matjakt og slik har det vært siden seismikkskytingene i LoVeSe var ferdige i 2009.

Og oljedirektør Bente Nyland sa på Andenes i 2007 at «seismikk er en viktig og mer eller mindre kontinuerlig del av oljeaktiviteter». Bare vent – vi har bare sett en liten begynnelse!

Det er min påstand at det er norske fiskere og kystsamfunn som kontinuerlig betaler regningen for det norske «oljeeventyret». Dette skjer gjennom enorme forurensninger og seismikk i Nordsjøen (som engang var verdens mest produktive hav), påfølgende desimering av bestandene der og tilsvarende økt press på fiskebestandene i nordområdene. Dette «oljeeventyret» har i tillegg medført skyhøye lønninger i Norge, og olja kan dermed beskyldes for å ha utkonkurrert store deler av norsk industri som nå er blitt nedlagt eller solgt og flagget ut. Spør vestlendingene!

Når nå nordnorske politikere endelig begynner å innse at Statoil og de øvrige oljeselskapene lover og lyver om ilandføring, arbeidsplasser og evig velstand så er det jaggu på høy tid. Oljevirksomheter på fiskefeltene kan i tillegg meget vel være begynnelsen på slutten for øvrig næringsliv i nord.

Er ikke tiden nå inne for å ta inn over seg den erfaringsbaserte informasjonen vi fiskere til kjedsommelighet har gitt, og at galskapen stoppes før katastrofen er fullbyrdet? Betyr ikke ropet fra havet noenting for våre politikere eller er de helt handlingslammet?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.