Så har vi altså på nytt blitt vitner til en pinlig forestilling i mediene med ordførerne fra Lo-Ve-Se i hovedrollene. Etter å ha vært nøkkelbrikker i et lite demokratisk spill de senere årene reiste altså ordførerne til Oslo og forlangte konsekvensutredninger for de sårbare fiskefeltene utenfor stuedørene våre. KU er nemlig nødvendige for å få åpnet områdene og er dermed trinn 1 for olje i matfatet. Ved en slik prosess er det Oljedirektoratet som både definerer hva som skal utredes og som gjør konklusjonene. Det blir nesten det samme som å la Statoil utrede seg selv.

Forrige gang ordførerne reiste til Oslo endte det med at de såkalte «forundersøkelsene» ble iverksatt og seismiske trykkbølger rammet havmiljøene, fiskere, fiskekjøpere, knoppskytingsbedrifter og kommunekasser i 4 år. Slikt er det vanskelig å finne tilgivelse for, men skyldtes mest sannsynlig manglende kunnskaper. Denne gangen beviser ordførerne at kunnskap er ingen hindring fordi de ikke har fått noe som helst med seg av det som ble resultatet av forrige fadese.

Men det topper seg liksom når man hevder å ha 90% av befolkningen i ryggen og skaper et inntrykk av at befolkningen nordpå ikke vet hva man skal mene om olje i matfatet, ikke skjønner at forvaltningsplanen inneholder store mengder kunnskap, og at nesten alle av oss er så naive at vi ikke skjønner hvilket skittent spill vi ufrivillig blir med på. Hva må søringene tro om oss? Det er nærliggende å tro at store deler av vår sentralpolitiske ledelse og majoriteten av TV-seere tror vi er analfabeter etter dette opptrinnet. Det gjør at selve forestillingen og konsekvensene av den er direkte pinlig for hele landsdelen vår.

Hvor mange er klar over at oljeindustrien har fjernstyring på flere av våre mest sentrale lokalpolitiske ledere i kystkommunene? For det er det oljeindustrien har. LoVe Petro er interesseorganisasjon for oljeindustrien, ledes av tidligere ordførere og er i et samrøre mellom disse og nåværende ordførere tildelt mange millioner i støtte i form av RDA-midler av Vesterålen regionråd og Lofotrådet. LoVe Petro mottar samtidig store beløp av oljeindustrien for å gjøre jobben for dem. Denne organisasjonen er det altså som har betalt middager og reiser for ordførerne hit og dit for å få mer «kunnskap» og som inviterer oljeselskapene inn i regionene med sine «sannheter». Sammensausing, kameraderi og forfordelinger florerer fritt.

Jeg får stadig høre at «nå må du ikke skjemme deg ut igjen!» Denne gangen slipper jeg det fordi våre ordførere helt fint klarer det for meg. Jeg blir jeg rett og slett forbannet når jeg tenker på det! Jeg mener – kan godt være at jeg ikke forstår det samme som ordførerne mener at de forstår så mye bedre enn meg, men dersom jeg ønsker at Stoltenberg skal få vite om det så forbeholder jeg meg retten til selv å reise ned og fortelle han om mine begrensninger! Lurer på om jeg i så fall kan få reisestøtte fra regionrådet!

Olje i «Lofoten» er den største og viktigste saken for Nord-Norge på uminnelige tider. Vellykkede gytinger her angår bærekraftige næringstrukturer og utvikling langs hele norskekysten fra Vestlandet til Øst-Finnmark. Olje på disse viktige fiskefeltene er en prinsippsak som ikke bare inkluderer kystbefolkning og hevdvunnede rettigheter i kystmiljøene her nord, men som faktisk også griper inn i urbefolkningers rettigheter. Saken er veldig mye større enn Altasaken var, og det bør sentrale politikere nå være oppmerksomme på.

Hvor lenge skal da denne samrøren mellom oljeindustrien, LoVe Petro og ordførerne få lov til å inkludere de fleste av oss i sitt urene og udemokratiske lurespill for en skitten framtid? Og ønsker vi at ordførerne skal få lov til å reise til Oslo på vegne av oss flere ganger?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.